KURT JOHANNESSEN
BLU
av Dag Sveen

Utstillingen består av 3 videoer, 70 sirkeltegninger, 2 performancer, The Hair Collection og boka 337 sirklar fra 1999. I de tre videoene og i en performance er det fargen blå som fanger oppmerksomheten, derav utstillingens tittel. Men det er altså snakk om blu uten “e” for ikke å fokusere for sterkt på det blå. De tre videoene handler om luft, luft i ballonger og luft som vind. I Blu 1 står Kurt Johannessen i vinden på eggen av en lett hellende bergknaus og med to store, blå ballonger under armene. Han holder på luft mot en helt blå himmel, en av de mange absurde positurer som vi ellers kjenner fra hans performancer. Han er plassert midt på bergeggen, noe som gir autoritet og balanse. I Blu 2 står han plassert på samme sted, men nå med en tråd i hånden som blåser lett i vinden. Videoen består av 3 bilder. Først vises hele figuren med tråd i hånden. Han står og kjenner på den, og på vinden. Så faller bildet ut, og et nytt zoomes inn, nå mot en mindre del av kroppen og mot hånd og tråd. Etter en stund forsvinner også dette, og det som nå zoomes inn, viser bare hånden som holder tråden. Fra det hele til det lille, og fra det lille til det store. I Blu 3 forsvinner Johannessen, og to tråder står mot hverandre fra hver sin side av skjermen. De blafrer i vinden mot en blå bakgrunn og er filmet i slow motion. Det blir en leken og poetisk video gjennom sin enkelhet, men også lett absurd ved å la begge trådene blåse i medvind. Filmen er sløret og uskarp, det gjør det umulig å identifisere gjenstand og materiale. Trådene kan lett oppfattes som abstrakte former i bevegelse. Johannessen har tidligere arbeidet med jord og vann som elementer. Han har gravd seg ned i jord og ført samtaler med vann. Når han drikker luft og samler luft i spann, som i performance 190885, og når han holder på luft i vind, som i Blu 1, er det nærliggende å se alt dette som et ønske om nærhet til elementene, noen grunnleggende og kroppsnære betingelser for våre liv. Av prosjektet 1 – 2000 Sirklar. Teikningar 1999 – 2004 blir 70 tegninger av sirkler stilt ut, uten rammer, bare med glass foran. Prosjektet startet 27. januar 1999 med 1 sirkel og ble avsluttet 18. juli 2004 med 2000 sirkler i én sirkeltegning. 2000 tegninger på 2000 dager. Et ekstremt prosjekt som lar en kjenne hvordan det er å gjøre det samme hver dag, og likevel ikke helt det samme. Under tegningene er dato, nummer og signatur formet og plassert slik at det kalligrafiske gir en tilleggsverdi til verket. For Johannessen er sirkelen fascinerende ut fra mange perspektiver; den problematiserer forholdet mellom form og innhold, den kan gi assosiasjoner til at livet går i sirkel, og sirkeltegningene knytter seg selvsagt også til hans generelt sterke interesse for sirkler og kuler/kuleformede objekter, de to mest symbolladete former i menneskets kultur gjennom flere tusen år. De går som en rød tråd gjennom hans produksjon, i tegninger, objekter, installasjoner og performancer. Boka 373 sirklar fra 1999 er da også lagt ved som en del av utstillingen. I hans performance Blu 10 sitter Johannessen ubevegelig på en stol i en spesialstrikket, blå “genser” fra tekstilfabrikken på Dale, genser i anførselstegn fordi den fortsetter over halsen og mot hodet der den vider seg ut i en enorm ballongliknende form som holdes oppe av 350 heliumfylte ballonger plassert inne i “genseren”. Ubevegelighet som handlingsmodus er karakteristisk for mange av Johannessens performancer, jfr Blu 1 som på mange måter er en filmet performance. Stillstanden retter vår oppmerksomhet mot tid, også en dimensjon ved verket. Ulikt hans øvrige performancer forsvinner han her som figur. På stolen sitter i stedet en eventyrskikkelse uten ansikt og med absurde dimensjoner. I Tiande tale ligger han taus på ryggen, og “talen” kommer ut fra hans munn, ikke som ord, men som bøyde metalltråder kledd med sort plast og med blyanter i endene som setter små tegn på papiret når han sakte beveger hodet. Dette ble en sterk visuell scene med et kryptisk budskap i små tegn som fra en seismograf eller andre liknende måleapparater. I løpet av utstillingsperioden ble også et mobilt “kontor” opprettet i NO. 5. for å samle hår til hans stadig pågående performance The Hair Collection. Dette er et 7-års prosjekt som ble påbegynt i 2009, og som har til hensikt å samle hår fra hele verden som materiale for en skulptur. Et hår kan være alt og ingenting, alt fordi det inneholder hele vår genetiske kode, ingenting fordi det er så lite og betydningsløst. Men hår er rikt på assosiasjoner. Få ord har skapt så mange metaforer: “å være en hårsbredd fra” eller “å være et hår i suppa” osv. Skulpturen kommer nok til å bli mangetydig, og den blir original gjennom sitt materiale og sin tilnærmede vektløshet. Det enkle og det absurde er to kvaliteter som er helt grunnleggende i Kurt Johannessens kunstnerskap. Ofte henger de sammen, det absurde kan nettopp ligge i enkelheten, som det å lage video av en blafrende tråd eller lage en skulptur av hår. Med dette låses meningen aldri fast, men åpner heller opp for refleksjon og undring.

Teksten er frå boka "Bergen Kunsthall i perspektiv 2001-2013"
Publisert av Bergen Kunsthall
link

KURT JOHANNESSEN
BLU
by Dag Sveen

The exhibition consists of three videos, 70 circle drawings, two performances, The Hair Collection and the book 337 Circles from 1999. In the three videos and in one performance, it is the colour blue that arouses attention, hence the title of the exhibition. But “blu” without the “e” in order not to focus too much on the blue. The three videos are about air: air in balloons and air as wind. In Blu 1, Kurt Johannessen stands in the wind on the edge of a slightly sloping crag with two large blue balloons under his arms. He is holding air against a clear blue sky, one of the many absurd postures with which we are otherwise so familiar from his performances. He is positioned at the middle of the cliff, something that gives him authority and balance. In Blu 2, he stands in the same place, but now with a thread in his hand that is blown lightly by the wind. The video consists of three images. First the whole figure is shown, thread in hand. He stands feeling it, and feeling the wind. Then the image drops out and a new one zooms in, now on a smaller part of the body, and on hand and thread. After a while this too disappears, and what is now zoomed in on is simply the hand holding the thread. From the totality to the specific, and from the small to the large. In Blu 3, Johannessen disappears, and two threads are seen one against the other from each side of the screen. They flutter in the wind against a blue background and are filmed in slow motion. It becomes a playful, poetic video by virtue of its simplicity, but also slightly absurd by having both threads blowing with the wind. The film is slightly blurred and out of focus; this makes it impossible to identify objects and material. The threads can easily be understood as abstract forms in motion. Johannessen has previously worked with earth and water as elements. He has dug himself down into earth and held conversations with water. When he drinks air and collects air in a bucket, as in the performance 190885, and when he holds air in the wind as in Blu 1, it seems reasonable to see all this as a desire for closeness to the elements, to fundamental and body-close conditions of our lives. From the project 1 – 2000 Circles. Drawings 1999 – 2004, 70 drawings of circles are exhibited, without frames, simply with glass in front of them. The project started on 27 January 1999 with one circle and was concluded on 18 July 2004 with 2000 circles in one circle drawing: 2000 drawings in 2000 days. An extreme project that tells you what it is like to do the same every day — and yet not quite the same thing. Beneath the drawings date, number and signature are formed and placed such that the calligraphy gives the work added value. For Johannessen the circle is fascinating from many perspectives: it questions the relationship between form and content, it can evoke associations of life going round and round in a circle, and of course the circle drawings also connect with his generally strong interest in circles and spheres/spherical objects, the two most symbolically charged forms in human culture over several millennia. They run as a constant feature through his production, in drawings, objects, installations and performances. The book 373 Circles from 1999 has also been presented as part of the exhibition. In his performance Blu 10, Johannessen sits motionless on a chair in a specially knitted blue ‘jersey’ from the textile factory at Dale — ‘jersey’ in quotes because it continues over the neck and towards the head, where it widens into an enormous balloon-like form that is held up by 350 helium-filled balloons placed inside the ‘jersey’. Motionlessness as a mode of action is characteristic of many of Johannessen’s performances (cf. Blu 1, which is in many ways a filmed performance). The stasis directs our attention to time, also a dimension of the work. Unlike in his other performances he disappears as a figure here. On the chair there sits instead a mysterious figure with no face and with absurd dimensions. In Tenth Speech, he lies silent on his back, and the ‘speech’ comes out of his mouth, not as words but as bent metal wires encased in black plastic and with pencils at the end which make small signs on the paper when he gently moves his head. This was a powerful visual scene with a cryptic message in small symbols as from a seismograph or other similar measuring apparatus. During the exhibition period, a mobile ‘office’ was also established in NO. 5 to collect hair for his still ongoing performance The Hair Collection. This is a ten-year project that was begun in 2009 and which has the aim of collecting hair from the whole world as material for a sculpture. A hair can be everything and nothing: everything because it contains our whole genetic code, nothing because it is so small and insignificant. But hair is rich in associations. Few words have created so many metaphors: ‘to be a hair’s-breadth from’ to ‘get in someone’s hair’, etc. The sculpture will probably have a multiplicity of meanings, and it will be original by virtue of its material and its near-weightlessness. The simple and the absurd are two qualities that are quite fundamental to Kurt Johannessen’s artistry. Often they are closely related. The absurdity may lie precisely in the simplicity, such as making a video of fluttering thread or a sculpture of hair. In this way the meaning is never fixed, but clears a space for reflection and wonder.

The text is from "Bergen Kunsthall in perspective 2001-2013"
Published by Bergen Kunsthall
link